Utdannet psykolog

God dag, jeg har endelig begynt å sove bedre etter å ha startet opp med melatonin. Dette fungerer virkelig, det er forferdelig og slite med å ikke få sove om nettene..

Nå ligger jeg i sengen og har nettopp spist frokost, skal skrive dette innlegget, ta en dusj og ordne meg litt før jeg skal hente døtrene mine i bhg og skole.

Jeg ligger her og tenker på livet mitt, hvordan livet mitt ble, jeg hadde jo sett for meg noe annet. Men da jeg ble rammet av kronisk utmattelsessyndrom, ME som 15 åring visste jeg ikke at jeg skulle få et vanskelig liv. Jeg hadde planer for fremtiden, mange planer. Jeg ville ta utdanning, og leve livet til det fulle. Men sånn ble det ikke.

Jeg møtte barna’s far da jeg knapt hadde fylt 20 år. Fikk to barn ganske kjapt, og alt jeg hadde energi til var og være hjemme med barna. Jeg følte meg fanget i min egen kropp, og utviklet depresjon samt at jeg la på meg en haug med kilo. Jeg følte meg lite verdt, og ønsket alltid at jeg kunne føle meg frisk til og kunne ta utdannelse og få meg den jobben jeg ville ha, ha energi til og gjøre mye annet også. Noe jeg ikke hadde.

Livet blir ikke alltid som vi tror, vi kan bli rammet av sykdom. Og da kan man ikke gjøre annet enn og kjempe imot. I flere år har jeg lidd av sykdommen, noe jeg enda gjør. Men jeg er ikke like syk som jeg var for noen år tilbake, da var det virkelig ille. Jeg tror ikke man noen gang helt kan bli kvitt sykdommen.. men man kan bli mye bedre. Man må lytte til kroppen sin, og holde seg langt unna stress, usunn mat og alkohol.

Jeg har i flere år også vært utsatt for et umenneskelig farlig stress i mitt privatliv, jeg har gått igjennom et rent helvete, helt ærlig. Jeg er psykisk sterk, som ikke har knekt totalt og bare gitt opp. Det er så mye jeg har lyst og fortelle. Bare ikke enda. Men når man i flere år blir utsatt for stress og motgang så får ikke sinnet og kroppen muligheten til å få ro, og fred i sjela. Til å heale og bli bedre. Den er i en konstant brennende kamp.

Uansett, hva du går igjennom i livet. Så har du en indre styrke, som lyser sterkere enn det vonde du har opplevd. En indre stemme som sier at du kommer til og klare det du vil i dette livet, tro på deg selv. Min drøm er og utdanne meg som psykolog. Jeg blir 30 år nå 1 januar. Jeg har god tid på meg. Mange vil nok le av meg, og mange vil ha troen på meg. Det viktigste er at jeg har troen på meg selv, og at jeg har to døtre som jeg ønsker å gjøre alt for. At de har en mamma de kan se opp til, en mor som har lidd så ufattelig mye.. men som ikke ga opp, og som fulgte drømmene sine. Jeg klarte å slanke meg over femti kilo over noen år, ved hjelp av sunt kosthold, trening og sterk psyke, samt støtte fra mamma spesielt. Jeg klarte det, helt selv. Hvorfor skal jeg ikke klare andre ting jeg ønsker sterkt? Ta tiden til hjelp.

Jeg går igjennom noe tungt nå, men det vil bli en ende på det ganske snart. Da kan jeg få fred i mitt liv, og følge drømmen min. Jeg har ihvertfall tenkt til og prøve, den som gir seg taper. Sånn er livet. Ikke gi opp <3

Jeg er ikke i jobb nå. Jeg bruker fritiden min på og komme meg sagte men sikkert. Trener litt, er med jentene mine, leser mye, er med familie, tegner, maler, skriver. Jeg elsker kunst, og har også en drøm om og stille ut min egen kunst en dag. Reiser litt iblant, men er mest for meg selv og trives med det. Kan vel si at jeg elsker mennesker, men samtidig ikke.

Ha en fin dag <3

Min vei til en slankere kropp har vært veldig vanskelig og tung..

Jeg begynte for snart 6 år siden, jeg strevde så utrolig med å klare å få av meg alle kiloene. Det tok lang tid før de begynte og renne av.. det var mange tunge dager, men jeg kunne ikke lenger finne meg i og leve i en sykelig overvektig kropp. Jeg følte meg grusom, på alle måter. Du ser at jeg smiler? Jeg var ikke lykkelig. Man kan ikke dømme mennesker utifra noen bilder, da det er mye som skjuler seg bak. Jeg liker foresten ikke smile på bilder, føler meg ukomfortabel. Det er rett og slett bare min personlighet, jeg ser sur eller lei ut, men det er ikke alltid tilfelle. Mennesker er forskjellige..

Uansett, det siste året nå har jeg gått opp i vekt, men gått ned igjen det jeg gikk opp i fjor vinter. Det er snakk om ca 8 kg. Det skjedde vel mye pga jeg ble deprimert i en periode i fjor, og kiloene la seg raskt på.. da veide jeg rundt 74 kg, noe jeg absolutt ikke trivdes eller trives med. Nå har jeg endelig gått ned mye av det igjen, veier 68 nå og trives ok med det.. men prøver fremdeles og endre kroppen litt etter litt ved og trene styrke trening. Lyst og erstatte litt mer fett med muskler, men ikke for mye! Jeg trives med den formfulle kvinne kroppen min, syns det er utrolig sexy med former. Jeg vil heller ikke miste brystene mine, så det så.

Det er mulig og endre utseendet og få en bedre helse, absolutt. Måten jeg kvittet meg med alt fettet jeg trasket rundt på var og legge om kostholdet helt, og trene. Ikke noe mer magisk enn det.. tolmodighet, viljestyrke... bedre helse, se bra ut igjen og føle seg bedre var motivasjonen min. Når man bruker lang tid så skal det mye til før man legger på seg igjen. Jeg spiste alt jeg ville hele tiden i fjor vinter når jeg begynte legge på meg igjen, men klarte heldigvis og snu om på det.

Det er ikke lett og gå ned i vekt, det er kjempe tøft og man må virkelig stå på for og klare det.

Forskjellen er rundt 50 kilo. Det er mye!

Utro familiefedre, kan sammenlignes med seriemordere..

Er det rart man som kvinne til slutt lukker seg helt og bygger opp et slott av mur rundt seg? Mister troen på kjærligheten? Når man bare har opplevd bedrag og svik av det motsatte kjønn gang på gang. Hvor mye dritt og smerte skal vi kvinner gjennomgå egentlig? Vi blør i smerter flere dager i mnd, hver mnd, går igjennom hormonelle berg og daler, vi bærer frem og føder barn. Vi er de som skal ta oss av hjemmet, barna og i tillegg ofte ha en jobb ved siden av. I tillegg til fulltidsjobben det allerede er og være mor til barn som krever all din oppmerksomhet. Så kommer det alltid utfordringer i livet.. utfordringer man er ment for å gå igjennom og takle sammen som par.. mannen vår er ment for å være den som skal gå igjennom livet med oss, den som aldri skal svikte oss.

Den som skal holde oss oppe når vi ikke klarer det selv, hjelpe til med spedbarnet om nettete så moren kan få litt søvn så hun kan få en lettere dag.. fortelle kvinnen som har båret frem ditt eget kjøtt og blod, at hun er vakker selv når hun står der med skittent hår, ikke har sovet ordentlig på flere døgn og holder deres nyfødte barn i armene.. som kanskje har grått hele natten. Ser dere ikke hva dere har?

Hvorfor valgte dere i det hele tatt akkurat kjæresten dere har nå idag? Hvorfor ble dere forlovet? Hvorfor ble dere gift? Er det lett og rømme fra virkeligheten? Er det riktig og sette seg inn i bilen, dra opp mobilen og søke etter lettvint deilig sex med en fremmed dame, mens kona di sitter hjemme utslitt, kanskje deprimert.. med deres barn og likevel gjør alt hun kan for å gjøre livet deres bra? Du som ligger med andre kvinner bak din kjæres rygg... du er en egoistisk ekkel jævel.

Og du vet veldig godt hva du driver med. Du fortjener ikke familien din, for du spytter dem i ansiktet og tråkker på dem. Du er fullstendig klar over dine skitne handlinger, og prøver rettferdiggjøre det at du drar og knuller en eller flere andre mens du faktisk har en familie. Måtte du skamme deg i evig tid! En mann som er utro gang på gang på gang, han ER OG FORBLIR EN UTRO SKITTEN MANN... slike menn er notorisk utro, og beklager og måtte skuffe dere... men en notorisk mann vil aldri forandre seg. Dette er hans natur, slike menn har det i seg. Og de eier ikke empati og forståelse for deg og dine følelser.

For da hadde han ikke vært utro mot deg gang på gang.... i det hele tatt vært utro.... når dere har bygd opp noe sammen, dere har valgt hverandre. Hvordan kan det da være så enkelt og bare reise og knulle en annen? Dette er egoistiske valg, narsissistisk. Ikke tro at en mann som har vært utro over flere år forandrer seg, han er bare lei seg fordi han ble tatt.

Jeg husker jeg så en film om et par som hadde en datter sammen. Kvinnen hadde kreft og lå for døden i hjemmet, mannen reiste og knulla den deilige kollegaen sin noen timer nå og da... når det ble for «mye» for han med den kreft syke døende kona hans som lå for døden i deres eget hjem. Dette visste hun om, og jeg glemmer aldri den scenen der hun løper ned trappen og skriker etter han med en gråtkvalt stemme... kan du ikke bare holde rundt meg, jeg skal dø!!!!!!! Så bare drar han.... og hun faller sammen av SMERTE i trappa..... gråtkvalt og alene i et brennende helvete av tanker og følelser... hun visste jo hvor han skulle.. for en forferdelig smerte hun må ha følt inni seg.... det er jo ikke sånn det skal være. Alt hun trengte var ektemannens trøst, klem.. at han beroliget henne og var med henne til hennes siste dager var omme... ikke reise og knulle kollegaen. Fy faen så råttent, for et svik.. for en smerte...

Kvinner er ikke sex objekter. Uten oss hadde dere lidd, knullet dyr og andre menn. Men det er jo mange som liker det uansett..bare et lite eksempel.

Mange kvinner velger og tilgi og gå videre sammen med mannen som har sveket de på det groveste. Beklager. Men en sånn mann forandrer seg som tidligere nevnt ikke! De fortsetter. De finner bare nye veier og gå for å utføre sine skitne handlinger. De er akkurat som serie mordere. Bare med et nytt navn.. nettopp serie KNULLERE!

Tro hva dere vil, men få opp øynene.. vil du leve et liv i smerte svik og bedrag? Du kan velge og bli med mannen som såret deg.. knuste deg... leve i troa på at det ikke skjer igjen... lykke øynene og ørene for sannheten, og alltid ha en vondt følelse i sjelen din.

Jeg sier ikke med dette innlegget at alle menn er utro, for sånn er det ikke. Mange flotte trofaste menn der ute, det finnes fortsatt ærlighet og ekte mennesker. Det finnes så klart unntak! Jeg er selvfølgelig fullstendig klar over at kvinner også kan bedra sine menn. Dette livet er ikke lett... men jeg kunne aldri ha tilgitt noe sånt. Aldri! Ingen burde det...

Det er lett og være utro, noen føler ikke skyldfølelse. Derfor er det lett for de og leve med det... helt til de blir tatt, men da gråter de ikke for å ha såret deg... de gråter fordi de ble tatt.. hørt noe så jævlig? Men sant..

Ikke la smerten andre påfører den vakre sjelen brenne deg opp.. vit din verdi, og reist deg opp og gå. Du fortjener bedre. Nemlig respekt og kjærlighet.